Velkommen til Periskoppodden Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
30 min
I april var Periskops fagredaktør for litteratur på den årlige barnebokmessen i Bologna i Italia. Der møtte hun både kulturministre og troll. Podkasten hører du her med Periskops litteratur redaktør Karen Frøsland Nystøyl. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
37 min
De siste årene har samiske utøvere blitt toneangivende bidragsytere på den norske og internasjonale kunstscenen. Det første som møter den som besøker Nasjonalmuseet, er verket med 400 reinsdyrhodeskaller av kunstneren Máret Ánne Sara. I 2022 ble den nordiske paviljongen på Venezia biennalen forvandlet til «The Sámi Pavilion». Musikeren Ella Marie Hætta Isaksen har også gjort stor suksess, både på filmlerretet, musikkscenen og som politisk frontfigur i Fosen-saken. Den norsk-samiske dramaserien «Oro Jaska» på NRK ble nominert til verdens største TV-pris, Emmy Awards i høst. Agnete Saba representerte Norge i Eurovison i 2016 og var med på BliMed-låten 2025. I januar 2026 slapp også NRK serien «Heajastallan – Bryllupsfesten». Og samisk kunst og kultur skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken. I 2023 publiserte PERISKOP nettopp en sak som så på hvor langt vi egentlig har kommet i å integrere den samiske kulturen hos barn og unge, og formidle den utenfor Sápmi. Resonnerer samisk kultur hos et barn uten samisk tilknytning? Blir det for få felles referansene og dermed et for stort gap? Hvordan opplever en samisk utøver å turnere i Den kulturelle skolesekken og møte barn fra hele landet? Blir samisk kultur noe majoritetsbefolkningen bare klarer å se på utenifra, uten å ta inn over seg eller føle - men like fullt må forholde seg politisk korrekt til? Og må samisk kunst være politisk for å ha kraft og gjøre opp med historien? Må samiske historier fortelles av samiske kunstnere for å bli trodd av elevene som "ekte" samiske? Og blir det ikke feil å snakke om samisk kunst likeledes som vi snakket om kvinnelig kunst for 100 år siden? Og hva sier egentlig barna? I høst fikk Periskop en mail av Bente Elisabeth Aster som er doktorgradsstipendiat innen humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap, og er tilknyttet Institutt for kultur, religion og samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Aster var prosjektleder for «Samisk i DKS», i årene 2018-2020. Prosjektmålene...
43 min
Idag har vi to gjester - fra hver sin side av scenekanten som skal drøfte: Hvem eier sannheten, i hermetegn, om hva som er godt teater for barn og unge – og spesielt de minste? Er det barnet i salens respons som er avgjørende for om produksjonen er bra, eller den voksne kritikeren med all sin faglige kompetanse? Kan en voksen koble seg på et barnesinn og innta et barneperspektiv? Er tindrende barneøyne eller urolige barne-romper på stolen det som avgjør om opplevelsen har truffet barnepublikummet? Og hva med de aller minste? Hvem eier sannheten? Og hva med de på scenen? Hva skal til for å skape godt innhold og form for de minste? Hvor mye farger, bevegelse, musikk og galskap må til? Kan det lavmælte fenge? Og hva med narrativet; må det hentes fra barnets verden? Det gjenkjennelige? Eller er det som ikke resonnerer i et barns erfaring trygt å vise frem? Hvor langt har vi kommet fra trygge gode Labbetuss og klassiske Hakkebakkeskogenscener på 1970- og 80-tallet? Vil en to-åring elske det innovative? Blir scenerom nærmeste en visuell installasjon med performance-aktører snarere enn den klassiske scenen-kulissen med replikker og skuespillere? Og er egentlig teater for de minste så nytt idag – eller har dette faktisk eksistert i mange tiår? Gjestene er: Førstelektor i drama og scenekunstanmelder Hedda Fredly som blant annet underviser barnehagelærerstudenter i estetiske f*g, og kunstner og regissør Ellen Martha Jerstad som har produsert av flere forestillinger for barn, senest Unison puls 2024 for de aller minste menneskene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
30 min
I april var Periskops fagredaktør for litteratur på den årlige barnebokmessen i Bologna i Italia. Der møtte hun både kulturministre og troll. Podkasten hører du her med Periskops litteratur redaktør Karen Frøsland Nystøyl. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
37 min
De siste årene har samiske utøvere blitt toneangivende bidragsytere på den norske og internasjonale kunstscenen. Det første som møter den som besøker Nasjonalmuseet, er verket med 400 reinsdyrhodeskaller av kunstneren Máret Ánne Sara. I 2022 ble den nordiske paviljongen på Venezia biennalen forvandlet til «The Sámi Pavilion». Musikeren Ella Marie Hætta Isaksen har også gjort stor suksess, både på filmlerretet, musikkscenen og som politisk frontfigur i Fosen-saken. Den norsk-samiske dramaserien «Oro Jaska» på NRK ble nominert til verdens største TV-pris, Emmy Awards i høst. Agnete Saba representerte Norge i Eurovison i 2016 og var med på BliMed-låten 2025. I januar 2026 slapp også NRK serien «Heajastallan – Bryllupsfesten». Og samisk kunst og kultur skal være en integrert del av Den kulturelle skolesekken. I 2023 publiserte PERISKOP nettopp en sak som så på hvor langt vi egentlig har kommet i å integrere den samiske kulturen hos barn og unge, og formidle den utenfor Sápmi. Resonnerer samisk kultur hos et barn uten samisk tilknytning? Blir det for få felles referansene og dermed et for stort gap? Hvordan opplever en samisk utøver å turnere i Den kulturelle skolesekken og møte barn fra hele landet? Blir samisk kultur noe majoritetsbefolkningen bare klarer å se på utenifra, uten å ta inn over seg eller føle - men like fullt må forholde seg politisk korrekt til? Og må samisk kunst være politisk for å ha kraft og gjøre opp med historien? Må samiske historier fortelles av samiske kunstnere for å bli trodd av elevene som "ekte" samiske? Og blir det ikke feil å snakke om samisk kunst likeledes som vi snakket om kvinnelig kunst for 100 år siden? Og hva sier egentlig barna? I høst fikk Periskop en mail av Bente Elisabeth Aster som er doktorgradsstipendiat innen humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap, og er tilknyttet Institutt for kultur, religion og samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Aster var prosjektleder for «Samisk i DKS», i årene 2018-2020. Prosjektmålene...
43 min
Idag har vi to gjester - fra hver sin side av scenekanten som skal drøfte: Hvem eier sannheten, i hermetegn, om hva som er godt teater for barn og unge – og spesielt de minste? Er det barnet i salens respons som er avgjørende for om produksjonen er bra, eller den voksne kritikeren med all sin faglige kompetanse? Kan en voksen koble seg på et barnesinn og innta et barneperspektiv? Er tindrende barneøyne eller urolige barne-romper på stolen det som avgjør om opplevelsen har truffet barnepublikummet? Og hva med de aller minste? Hvem eier sannheten? Og hva med de på scenen? Hva skal til for å skape godt innhold og form for de minste? Hvor mye farger, bevegelse, musikk og galskap må til? Kan det lavmælte fenge? Og hva med narrativet; må det hentes fra barnets verden? Det gjenkjennelige? Eller er det som ikke resonnerer i et barns erfaring trygt å vise frem? Hvor langt har vi kommet fra trygge gode Labbetuss og klassiske Hakkebakkeskogenscener på 1970- og 80-tallet? Vil en to-åring elske det innovative? Blir scenerom nærmeste en visuell installasjon med performance-aktører snarere enn den klassiske scenen-kulissen med replikker og skuespillere? Og er egentlig teater for de minste så nytt idag – eller har dette faktisk eksistert i mange tiår? Gjestene er: Førstelektor i drama og scenekunstanmelder Hedda Fredly som blant annet underviser barnehagelærerstudenter i estetiske f*g, og kunstner og regissør Ellen Martha Jerstad som har produsert av flere forestillinger for barn, senest Unison puls 2024 for de aller minste menneskene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
23 min
Kunsthistoriker og redaktør i Periskop inviterer gjester for å drøfte barne- og ungdomskultur. I denne episoden spør vi hva er Barneperspektivet? 12. juni 2023 skrev Alt Kjetil Walgermo i Vårt Land, under tittelen Barn må få smake på det beste, at Periskop og Miniøya var de to aktørene i Norge som virkelig tok barn på alvor. Det unike med våre kritikker og saker er at vi ber våre frilansere innta Barneperspektivet. Vi skal være klar over at vi er voksne, og at vi aldri kan se med barns øyne på ny eller bli ti år igjen i møte med en film, teater eller et verk, men vi skal samtidig være barnas talerør og samfunnets vaktbikkje for at det barna serveres, faktisk er det beste. Gjest i studioet: Karen Frøsland Nystøyl Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
38 min
Kunsthistoriker og redaktør i Periskop inviterer gjester for å drøfte barne- og ungdomskultur. I denne episoden spør vi: Hvorfor er det så få visuelle kunstproduksjoner og utstillinger for barn og unge utenom den tradisjonelle verkstedmodellen eller møt-en-kunstner-opplevelsen? Og hvorfor finnes det så få kunstnere som har barn og unge som sin primære målgruppe i sitt skapende arbeid? Har det lavere status å skape for barn? Og da regnes du ikke som en ekte kunstner? Gjester i studio: Formidlingskurator Guri Guri Henriksen fra Nasjonalmuseet og Ann-Hege Lorvik Waterhouse som er professor ved estetiske f*g ved Universitetet i Sør-Øst Norge. Podkasten er støttet av Fritt Ord. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
–
0 ratings from members
Rate this podcast
Log in to rate and review the shows you listen to.
No reviews yet — be the first member to rate "Periskop".
This podcast, its content and its artwork are not owned by, affiliated with, or endorsed by Castquire.
Keep listening
Up next
