Nesten 50 år etter forrige visitt inviterte CLMD "Oliver" tilbake på diskoteket
39 min
Noen prosjekter starter med en strategi. Andre starter med en følelse. CLMDs kommende album "På Diskoteket" er definitivt det siste. For alt begynte med «Oliver». En låt som allerede i sin opprinnelige form bar i seg et helt lite univers – diskoteket, lengselen, blikket i mengden. Den hadde noe ved seg som gjorde at den ikke bare tålte en ny drakt, men nærmest skrek etter det. Og Oliver viste det seg at nesten 50 etter forrige besøk hadde null problem med å finne sin naturlige plass på diskoteket. Martin Danielle, bedre kjent som CLMD, har en formidabel CV å se tilbake på. Låtene hans er strømmet over én milliard ganger (ja, du leste riktig!), supportgigs for Madonna, Tiesto og Steve Angello for å nevne noen, Offisielle remixer av Bruno Mars, Black Eyed Peas og Tove Lo, spots på Ultra i Miami og flere av de hotteste klubbene på Ibiza. Men dette prosjektet viste seg å trykke på noen helt andre knapper. Her handler det ikke om hits – det handler om nysgjerrighet, respekt og en ganske altoppslukende jakt i form av nitidig lytting på skive etter skive, spor etter spor på jakt etter det norske disco gullet. Resultatet er ni spor som ikke føles plukket – de føles funnet. Gravd frem gjennom en slags musikalsk arkeologi, der hver låt har blitt valgt fordi den har hatt noe i seg. Noe tidløst. Noe som kan flyttes, strekkes og kles opp på nytt – uten å miste kjernen. Blant disse finner vi alt fra det lekne og ikoniske til det mer obskure. Og følelsen av å virkelig være inne på noe ble ikke akkurat mindre da første singel fra det som skulle bli albumet "På Diskoteket" - Den latterlig fete "På Ringerike Trenger'u Ikke Penger" fra Gro Anita Schønn mer eller mindre samme uken som CLMDs refresh "Discopenger på Romerike" slippes utgjør den også en stor del av den nye singelen til sensasjonen Ari Bajgora som mildt sagt visste å gjøre seg relevant. Den eldste låta som bringes inn i nåtiden er den tidløse Voi Voi fra 1958 som ikke bare får nytt groove, men at det føles dønn naturlig nå...